Kategoriarkiv: Løp

Kondis maratonprogram uke 3 og kinesiotape

Da har jeg endelig hoppet inn i treningsprogrammet fra Kondis, som har lagt opp til en sluttid på maraton på sub 4.00!
Jeg går rett inn i en «hard uke» i programmet, og den ser slik ut:


Kondis maratonprogram sub 4.00 – Uke 3

Jeg kan ikke følge det helt slavisk på ukedagene. Men planen er at etter endt uke skal jeg ha vært innom de forskjellige øktene i riktig rekkefølge.

Så jeg startet en dag «for tidlig», med 10x3min i terskelfart i går.
Før økta var jeg innom min gode (barsel)venninne og nabo Marthe, og fikk tapet min trøblete ankel med kinesiotape. Enkelte mener denne kun gir Placebo-effekt, mens andre mener at den har en rehabiliterende effekt, ved å påvirke muskulatur og gi stabilitet, uten å påvirke bevegelsesutslag. Jeg skal ikke gå dypere inn i den diskusjonen, annet enn å beskrive min opplevelse av tapen (lengre ned her).

 

Selve økta ble en opptur!
Terskeløkter kjører jeg på mølla, for da er det lett å ha kontroll på tempo og stigning. Denne økta skulle gjøres med 4% stigning, noe jeg er vant med fra min selvkomponerte 6x6min fra før.
Etter 10 minutter oppvarming, med tre korte og kjappe drag på slutten var jeg igang. Jeg brukte første draget på å finne riktig tempo, og bestemte meg for at 12.1km/h (4.57min/km) var passende. Etter endt drag var det 60sek pause i 4km/h.
De fire første dragene gikk greit, men så måtte jeg begynne å jobbe med motivasjon og teknikk. Og på det 8.draget vurderte jeg sterkt å kaste inn håndkle, og tenkte at jeg kunne fake at jeg hadde mistet tellinga på dragene.
Foran meg på TV-skjermen rullet et sammendrag av Tour of Qatar med blant annet etappeseier til Alexander Kristoff. Og jeg måtte kjefte på meg selv; hvis de syklistene kan sykle i timesvis i 40+ varmegrader, så må da jeg kunne løpe noen få minutter på mølla med vifte i fleisen! SKJERP DEG SOL!
Alle ti dragene ble gjennomført, jeg var oppe i 192 i puls på det meste (puh!), kroppen var som en potetsekk etterpå, men jeg var veldig fornøyd med å «komme i mål» på denne.


10 x 3min i terskelfart.

Når det gjelder kinesiotapen så synes jeg at smertene i ankelen ble litt annerledes enn tidligere. I stedet for å ha intense smerter akkurat nedenfor ankelkulen, så føltes smertene moderate, fordelt utover et større område og mye mer «behagelige» (i den grad man kan si at smerter er behagelige). Jeg kjente smertene hele tiden, men jeg var aldri inne på tanken at det var så vondt at jeg vurderte å avslutte økta. Så jeg opplevde at kinesiotape hadde en positiv effekt!

Nu kör vi!

Da har jeg kommet igang igjen med så og si vanlig trening. Jeg kjenner at jeg har hatt noe opphold i systematisk trening, så jeg må nok jobbe inn igjen et lite heng der.
Kroppen fungerer greit; jeg kjenner litt smerter i ankelen, men ikke så ille at jeg ikke får trent. Jeg iser ned med isgel og holder foten høyt etter de verste treningsøktene.
Ellers har jeg også vært igjennom nesten to uker med kink i nakken! Ikke alle takler sofa og OL på nettene like godt, haha!

Forrige uke gikk jeg til innkjøp av nye løpesko. Et par snasne Altra One 2.5. Og duverden så deilige de er! Jeg har prøvd de et par ganger på mølla nå, og de er jo som skapt for meg! Sitter veldig godt på foten, tåboksen er perfekt til min brede forfot og de er litt mer dempet enn det forrige paret  jeg kjøpte (Topo ST-2). Og jeg har nesten avgjort at dette blir mine følgesvenner rundtomkring i Rotterdams gater i april.


Altra One 2.5 er mine nye bestevenner.

I går skulle jeg ha en intervalløkt, 6x6min igjen. Jeg pleier å løpe med 4% stigning, og 2min pause. Så jeg gikk ut veldig (for!) offensivt i går, med 12.0km/h. Planen var å holde samme tempo på alle seks dragene.
Memo to self: Ikke spis biffsnadder en time før intervalldrag. Etter fire drag måtte jeg bare kaste inn håndkle og levere tilbake middagen… Jeg var oppe i 196 i puls og tok meg nok vann over hodet med det åpningstempoet.

Fra neste uke skal jeg ta med økter fra Kondis sitt treningsprogram, og gleder meg til å kunne følge opprinnelig plan igjen!

Følg meg gjerne på STRAVA:
Strava

Konkurranseåret 2017

Da er tiden kommet for kavalkader og oppsummeringer, så jeg tenkte jeg kunne oppsummere mitt løpeår hva gjelder konkurransedeltakelser.

Som jeg har skrevet tidligere bestemte Eva og jeg oss tidlig i januar for å løpe Stockholm maraton 3.juni. Det må sies å være det store  målet, å debutere på helmaraton.
Dette ble en fantastisk opplevelse, både selve løpet men også rammen rundt. Været var absolutt løpeperfekt, reisefølget og oppholdet var knallbra og sist men ikke minst var medaljen tung og absolutt skrytemateriale! Sluttiden ble 4:04.29, som var bedre enn forventet.


Ett eller annet sted i Stockholms gater, tipper siste halvdel av maraton.

2.september løp jeg halvmaraton i Trondheim maraton, i kontrollert temppo. Jeg tok dette som en oppkjøring til det som skulle skje to uker senere, og koste meg i den nye traseen. Det er helt klart ingen perse-løype, men det var heller ikke det som var målet mitt denne gangen.
Trondheim maraton har et stort forbedringspotensiale hva gjelder deltakertrøya og medaljen. Trøya er hvit, og så anonym at man må nesten bruke forstørrelsesglass for å se at det er en deltakertrøye. Den gadd jeg derfor ikke bruke penger på. Og til sammenligning var finisher-trøya i Stockholm gratis..!
Trondheimsmedaljen er liten, kjedelig og gammeldags. Samme medaljen brukes hvert år, og det er kun båndet som forandres fra år til år. Anyway, kjedelig medalje eller ikke; sluttida ble 1.55.03 på en dag hvor jeg bare kosa meg og ikke løp full speed.


100m før mål i Trondheim maraton, spurt ned Munkegata!

16.september var det Oslo maraton, hvor jeg hadde en hemmelig plan om å klare sub 4.00. Men pga. kneproblemer og kranglete mage gikk den planen i vasken, og det å unngå DNF ble største fokus. 4.07.07 i mål var egentlig ikke så ille med tanke på at jeg satt minst 5 minutter på do og sto lenge ved Kristian og vurderte om jeg skulle bryte eller ikke, pga. kneet.
Uansett varmet det ekstra mye at både trøya og medaljen var så kul at det likevel gikk an å skryte av deltakelsen.

For ja, medaljen ER viktig! Det er selve symbolet på hvilken bragd du har utført, alle metrene du har tilbakelagt både på konkurransedagen og også i tiden før. Det er en herlig følelse når du har passert målstreken, gått noen ustø skritt på slitne bein, bøye nakken å få tredd en medalje over hodet. Og å kjenne at det er en tung og gjev medalje du har hengende rundt halsen, ta den i nærmere betraktning og se hvor flott den er, da tenker man at det virkelig var verdt alt slitet!


Medaljene fra henholdsvis Stockholm, Oslo og Trondheim Maraton

I tillegg til disse tre maratonene krydret jeg året med forskjellige mindre løp:
Februar: Magni maraton
April: Fjellseterløpet
Mai: Tordenskioldløpet og Holmenkollstafetten (to etapper for to forskjellige lag)
Oktober: Rosa Sløyfe-løpet


Rosa Sløyfe-løpet med min gode kollega Zdravka.

Av annen «organisert løping» var jeg med på Early Birds første fredag i november og desember, og en hyggelig kveldstur i regi av Løplabbet i oktober.
Og nå på tampen av året har jeg organisert min egen runstreak, fra 1-24.desember.

Jeg har løpt mer i år enn jeg har gjort tidligere.
Jeg har løpt mer variert enn jeg har gjort tidligere.
jeg har løpt mer systematisk enn tidligere.
Jeg har løpt maraton for første gang!
Jeg har løpt på meg skade for første gang i år…

Men:
Jeg har kost meg MYE MER med løping i år enn noen gang tidligere!

Veldig mange av mine løpeopplevelser i 2017 har jeg delt med gode løpevenner og -venninner. De skal jeg forære et eget innlegg senere. Dere vet selv hvem dere er, og jeg setter fantastisk stor pris på dere alle sammen!

Ei uke med tunge bein

Da var nok ei uke over, og denne uka har jeg som overskrifta sier hatt tunge bein. Jeg har også følt meg sliten i kroppen og har kjent på at det er litt slitsomt med runstreak i julestria… Men jeg har ikke bukket under, og har fullført hver dag, med varierende innstilling.

Slik ble uka:
Mandag: 4,2km som transport til og fra butikken
Tirsdag: 6x6min intervalløkt på mølla (min favorittintervalløkt!)
Onsdag: 10,2km løping på måfå i lokalområdet, rolig
Torsdag: Coopertest! (12min løpstest), 3,15km
Fredag: 5km, variert tempo
Lørdag: 15km ganske hurtig
Søndag: 20min på mølla, 4,2km


Disse beina har nettopp fullført 6x6min intervalløkt på mølla.

Det ble cirka 55 km denne uka, ingen langtur. Men jeg hadde rett og slett ikke bein til det.
Det skal også sies at jeg var på middag og byen med gode kollegaer på fredag, så derfor litt kort økt fredag (tidsnød), og ingen langøkt som planlagt lørdag (eller søndag).

Været her i Trøndelag innbyr ikke alltid til trening, og denne uka har det vært kaldt. Det er egentlig greit det, men nå kom mildværet og sørpa. Det er IKKE gøy å løpe i.
MEN, i mars kan det være så mye sørpe og drittvær at man ikke ser ut stuevinduet, for da skal jeg til Portugal på løpeuke med Kondis! Herregud jeg gleder meg! Når jeg nå ser ut vinduet, på slaps og regn, så lukker jeg øynene og drømmer meg fremover i tid, til Kristian og jeg kan stå opp med solgløtt igjennom gardinene, og hive på oss klærne for å rekke morgenjogg før frokost, nyte hotellfrokost hver dag, delta på styrkeøkter, fjelløkt, intervalløkter og mye mye mer..! Det er det nærmeste man kommer å føle seg som toppidrettsutøver!
Vi deltok på samme turen for to år siden, og stiftet mange hyggelige bekjentskaper der. Det blir gøy å dra på tur med samme gjengen igjen, og ikke minst virkelig booste formen før Rotterdam Marathon 8.april!

Forrige gang vi var der vant jeg Instagram-konkurransen (alle som postet bilder med #springtimemontegordo den uken deltok i konkurransen), med et hoppebilde fra stranden. Sjekk ut bildet på Instagram.

Runstreak’n ruller videre!

Da var mandagen her og en treningsuke forbi. Runstreak’n går veldig bra, og jeg koser meg med den! Siden jeg nå vet at jeg «må» trene hver dag, så blir jeg også mye flinkere til å planlegge når, hvor og hvordan. Jeg blir også flinkere til å se lengre fremover, og planlegge øktene i forhold til hverandre.

Forrige uke så slik ut:
Mandag: 3km hurtig i Ranheimshallen
Tirsdag: 10km på mølla, med håndball på TV
Onsdag: 8,6km ned Bjørndalen med Eva for å hente bil, rolig pratetempo
Torsdag: 5,2km fartslek på mølla (oppvarming til styrkeøkt) med Eva
Fredag: 13km (2x30min stigningsdrag) på mølla, litt slitne bein
Lørdag: 7km knasetur med piggskoa
Søndag: 23 km rolig på mølla

Ferdig med fartslek (oppvarming) på mølle og real styrkeøkt på 3T!

Gjennomgangstråden denne uka har vært at jeg er forundra over hvor gode beina føles. Jeg hadde litt tunge bein på fredag, og tok derfor to lange seige drag istedenfor noen fartsfest. Men lørdag følte jeg meg like fin igjen, mens jeg var ute på lørdagsvift med piggsko.

Med piggsko og hodelykt en lørdagskveld.

Søndag ble det langtur på mølla hjemme. Siden Kristian hadde løpt 23,01km tidligere på dagen, så kunne ikke jeg være noe dårligere… Konkurransemennesket i meg slo til med 23,04km – hehe! Jeg følte uansett jeg kunne løpt lengre, og lengre enn langt. Så det var en veldig positiv økt!

Mølle i kjelleren med TV foran er veldig kjekt!

Følg meg på Strava, for å se detaljer fra øktene – og fortsettelsen av JuleRunStreak!

Prosjekt sub 4.00 i Kondis-regi

I helgen fikk jeg besøk av Marianne Røhme fra Kondis, samt de to andre deltakerne, Arild og Bodil i «Prosjekt Maraton», som starter opp over nyttår. Hun intervjuet oss for en presentasjon og tok bilder. Følg med, følg med!

De andre deltakerne:

Arild (i blått) er en kollega av meg fra Telenor, som jeg fikk lirket med på prosjektet, til å være deltakeren som skal bryne seg på sub 3.00. Han sikter seg inn på Berlin Marathon. Dette synes jeg er utrolig tøft, spesielt med tanke på at han ikke har løpt helmaraton før. Jeg heier på deg, Arild!

Bodil (i grønt) har jeg møtt igjennom mitt styreverv i Kondis. Hun har vært lenge i «Kondis-menigheten» og sitter nå som nestleder. Hun bor bare et par steinkast unna meg, så jeg håper vi får til noen turer sammen. Hun skal i likhet med Arild debutere i maraton igjennom dette prosjektet, så det blir spennende å se hvordan dette går. Målet hennes er sub 5.00. Jeg har virkelig trua på deg, og skal hjelpe deg med det jeg kan bidra med!

Les mer, og følg med videre i Kondis: https://www.kondis.no/tre-loepere-med-ulike-maratonmaal.6063940-127694.html

Se forøvrig HER om du ønsker å melde deg inn og benytte deg av min ambassadørkode som gir deg 100kr i rabatt.

Early Birds desember og runstreak

Jeg har bestemt meg for å løpe hver dag i desember, frem til og med julaften – en såkalt runstreak!

Det hele kickstartet 1.desember kl.6.30 på Trondheim Torg. Early Birds går av stabelen første fredag i måneden, desember intet unntak.
Denne gangen var Eva med også, og med litt mer planlegging av logistikk enn sist, så rakk jeg både å finne Hilde før start og å få med meg «den offisielle starten».
En hyggelig løpetur langs Nidelva, ned til Nidarøhallen (Trondheim Spektrum), og tilbake. Det ble nøyaktig 5km. Jeg løp sammen med Eva. Hilde skulle dra på litt ekstra, så hun bare løp avgårde. Men vi møttes til gløgg og pepperkaker etterpå.


Eva, meg og Hilde før start – med fine nye Early Birds-buffer.

Nå har det gått en uke av desember, og jeg bestemte meg egentlig litt sånn på impuls i helga, at jeg ville forsøke meg på en runstreak frem til julaften. For meg er reglene enkle, løpe minst 3 km hver dag, til og med 24.desember.
Jeg har til nå i desember logget 69 km på en uke, så dette ligger an til all time high når det gjelder antall kilometer på en måned. Month to beat er i så fall mai-måned med 185 km. Vi får se hvordan det går..!

Mange av øktene blir på mølle, og da liker jeg godt å dra på 3T Rosten. Jeg har ingen problemer med å løpe lenge og langt på mølle, og synes sjelden det blir kjedelig. Jeg elsker tall, og det å se tallene foran meg mens jeg løper, hvor for, hvor lenge, og multiplisere i hodet «hvis jeg løper så fort, så lenge, da får jeg en snitthastighet på…osv…». Det mest utmattende er kanskje selve tenkinga mi. Så enkelte ganger må jeg bare tvinge meg selv fra å se på tallene, og rett og slett fjerne dem fra skjermen. Hehe, litt over middels interessert i tall, jeg.


To mil tilbakelagt på 3T Rosten, 3.desember.

Jeg har fått litt murringer bak venstre legg, vet ikke helt hva det er enda. Kristian knar og knar på den etter løpeøktene mine og jeg merker litt bedring. Får satse på at det bare er noe forbigående, for jeg har ikke tenkt å få skader midt i en runstreak, det hadde vært for dumt altså!

Maratondebut: Stockholm Marathon 2017!

Lørdag 3.juni kl.1.30 (natt): Eva og jeg legger oss i en 120cm-seng, for å få noen etterlengtede minutter på puta, etter en strabasiøs tur fra Trondheim til Stockholm. For å gjøre en lang historie kort: Kansellert flygning førte til flerfoldige timer med venting i Trondheim og Oslo. Omsider fremme på hotellet viser det seg at bookingansvarlig (Eva!) har bestilt hotellrom fra lørdag-mandag, ikke fredag til søndag. Resepsjonen på hotellet påstod at de var fullbooket, men ved å vise til nettsiden (hvor det fortsatt var mulig å booke rom) fikk vi argumentert oss til et bittelite rom, med en ja – 120cm-seng på deling. God natt.

Overrasende nok våknet jeg godt uthvilt, men veldig spent på morgenen. Frokosten ble inntatt i en restaurant full av zombier i joggesko og løpeklær, vi var nok alle her i samme ærend. Sjelden har jeg hatt mindre glede av hotellfrokost enn denne gangen. Hva spiser man før sin første maraton? Og hva bør man holde seg unna?
Det ble to loffskiver med skinkepålegg, et par slappe biter bacon og utvannet bringebærsaft.

Alle deltakere i Stockholm Marathon kunne reise gratis med kollektivtransport denne helgen, det var genialt! Det var utfordring nok å finne ut hvor vi skulle for uthenting av startnummer og start. Men vi kom oss på en t-bane, og skjønte at vi var på rett vei, siden 80% av passasjerene var maratonkledd. Vi bare gikk med strømmen, og endte opp i en miiiilevis lang kø for startnummer.
Som flere vet er jeg IKKE skapt for å stå og vente (eller overholde køkultur), så jeg tok en kvalifisert sniking i køen (jeg har mine triks), og vipps var vi fremst! Og godt var det, for jeg hadde ikke lyst til å stå i den lange køen (det hadde sikkert de som sto der fra før av veldig lyst til…). Vi brukte heller tiden på å gå på do, drikke litt og etterhvert finne startfeltet.

Da vi fant startfeltet skilte Eva og jeg lag, det hadde vi avtalt på forhånd. Vi skulle løpe for oss selv, i vårt eget tempo. Men om en av oss nådde igjen den andre etter 37-38km skulle vi løpe sammen i mål – avtale!

Så endelig sto jeg der, på startstreken i mitt første maraton. Flere mil var tilbakelagt denne våren, skader og sykdom hadde jeg vært innom, men klart å jobbe meg igjennom. Og med ett følte jeg meg veldig liten, med flere tusen folk (over 20.000?) rundt meg… Nå skjer det! Det kriblet i magen, og jeg tenkte at nå får det bare stå til!

Jeg brukte lang tid fra startskuddet gikk kl.12.10, til jeg løp over startstreken. Jeg gikk en stund ved siden av en mann med Kondis-buff og snakket litt med han, vi ønsket hverandre lykke til og så var jeg i gang!
Jeg droppet å varme opp, brukte heller de første kilometerne til å løpe meg varm. Jeg var fast bestemt på å åpne rolig, kunne ikke la meg rive med av noe eller noen.

De første fem kilometerne gikk på litt over 28 minutter, og det var helt i forhold til et tidskjema på sub 4.00 (som jo var et høythengende bonusmål, i tillegg til det å faktisk komme i mål).
Jeg løp jevnt, kontrollert og virkelig koste meg rundtom i Stockholms gater og mer landlige områder rundt. Halvmaraton ble passert ute på et stort jorde rett under 2:02, og jeg hadde virkelig godfølelsen!

Etter ca 24 km så jeg en kjent rygg foran meg. Eva lå, ikke overraskende, foran meg i løypa. Jeg gled sakte innpå henne, og da jeg var på siden av henne etter noen kilometer, utvekslet vi noen ord. Hun var litt støl på baksiden av lårene, mens jeg syntes det fløt bra.
Jeg gled sakte fra henne, men hadde følelsen av at hun var rett bak meg hele tiden.

Utfra antall gel i beltet å bedømme er dette rundt halvveis i løpet.

På rundt 3 mil gikk det så bra at jeg begynte å øyne håp om å faktisk komme under 4 timer i mål. Jeg ga på litt ekstra, og det var utrolig motiverende å løpe forbi folk som sto oppetter lyktestolper og tøyde, folk som gikk og gispet etter luft og andre som hadde åpnet i et tempo over evne.
Fra 30-35km løp jeg på 28 min blank, og jeg fikk mer og mer trua på sub 4.00.

På drikkestasjonene (som det forvørig var veldig mange av, meget bra!), så drakk jeg stort sett bare vann, for å skylle ned energi-gel som jeg tok rett i forkant av drikkestasjonene. Det var også dusjer å løpe igjennom, for å kjøle ned varme maratonhoder.
Jeg tenkte hele tiden på den berømte «veggen» folk møter på rundt 35km, og smilte for meg selv, den veggen skulle ikke jeg hilse på!

Vel, den som ler sist ler best… 38 km. Full stopp! Beina vil ikke mer, jeg må skru ned tempo kraftig, og jeg føler nesten at det svartner for meg flere ganger. Nå er jeg den som blir forbiløpt av folk som har spart krefter – det føles tungt! Jeg må stoppe helt opp på en drikkestasjon og få i meg banan og sportsdrikk. Æsj, så kvalmt!
Jeg får i gang beina igjen, og så hører jeg en lystig stemme bak meg «hei Sol, der var du ja!». Eva hadde tatt meg igjen, og i ettertid er jeg VELDIG glad  for det! Jeg klarte knapt å si noe, men hun oppmuntret meg og og jeg bestemte meg for å IKKE SLIPPE! Jeg løp på bein som jeg ikke kjente lengre, og skjønte at man alltid har «litt til».

Løpende inn på Stockholms Olympiastadium fikk jeg en opplevelse som nok er det nærmeste jeg kommer å føle meg som kjendis. Det var fullt med folk på tribunene som heiet, vinket og ropte oss inn de siste hundre meterne. Og nå føltes det som jeg var helt i starten av løpet igjen, med ny energi og en sluttspurt hvor jeg innbiller meg at jeg løper veldig fort og stilrent. Noen meter før mål fant Eva og jeg hendene til hverandre og løp hånd i hånd i mål, med armene høyt hevet over hodet.

HERREGUD VI KLARTE DET!

We are finishers!

For en merkelig følelse… Mestring! Seier! Ekstatisk glede! Og et kne som begynte å murre. Nei vent, to knær som begynte å murre…

På vei bort til stadion for å hente igjen klærne våre, spise pølser og drikke alkoholfritt øl klarte jeg ikke å gå skikkelig ned fra fortauskanter og iallfall ikke ned trappa til stadion. Haha, for et syn! Men det gjorde ingenting, for jeg hadde løpt maraton! Og det var helt greit at det syntes!

Tiden i mål ble forresten 4.04.29, noe jeg sier meg fornøyd med, med tanke på at jeg var førstereis og fikk hammer’n. Og konkurransemennesket i meg syntes jo også at det var litt gøy at det ble noen sekunder raskere enn Eva, siden hun var foran meg i startfeltet (så hennes tid begynte å gå tidligere enn min). Men uten henne så hadde jeg ikke kommet meg i mål løpende, det er jeg overbevist om. Så jeg er så takknemlig for at hun pisket meg i mål – tusen TAKK!

Veldig blide, veldig fornøyde, veldige glade!