Ikke til å bli helt klok på

Siden jeg var på røntgen har jeg hatt ei økt i basseng med et forsøk på å svømme litt hurtig. Men jeg svømmer som ei kråke, kaver meg fremover med så lite grasiøs stil at selv svømmende hunder ser ut som ballerinaer i forhold. Det er en våt grunn til at jeg ikke deltar i triatlon…

Etter åtte lange dager, sikkert de lengste dagene som noen sinne har eksistert, kom endelig svaret på røntgenbildene i går. Det er ingen tegn til tretthetsbrudd! Oi! Hurra! Eller…?

Tiden fremover kommer jeg til å trene lett, løping for det meste, men kanskje prøve å variere med flere kaveøkter i vann og definitivt variere underlag (ute og mølle) og sko. Så da må jeg nok «dessverre» gå til innkjøp av et par nye løpesko. Alltid like orgasmisk!

På mandag starter Kondis-treningsprogrammet, men jeg blir nok nødt til å moderere litt. Heldigvis er det lagt opp til en formtopp i september, så det er relativt rolige og milde økter nå.
Jeg har meldt meg på WinterRun Trondheim 8 februar, 10K. Jeg hadde egentlig slått det fra meg, men om jeg får til et par løpeøkter for den tid, så stiller jeg – just for fun.

Alt i alt er jeg egentlig ved godt mot nå. Jeg skal en tur på 3T i morgen med Eva, og får gjøre opp status da. Følg med, følg med!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.