Månedlige arkiver: februar 2018

Kondis maratonprogram uke 3 og kinesiotape

Da har jeg endelig hoppet inn i treningsprogrammet fra Kondis, som har lagt opp til en sluttid på maraton på sub 4.00!
Jeg går rett inn i en «hard uke» i programmet, og den ser slik ut:


Kondis maratonprogram sub 4.00 – Uke 3

Jeg kan ikke følge det helt slavisk på ukedagene. Men planen er at etter endt uke skal jeg ha vært innom de forskjellige øktene i riktig rekkefølge.

Så jeg startet en dag «for tidlig», med 10x3min i terskelfart i går.
Før økta var jeg innom min gode (barsel)venninne og nabo Marthe, og fikk tapet min trøblete ankel med kinesiotape. Enkelte mener denne kun gir Placebo-effekt, mens andre mener at den har en rehabiliterende effekt, ved å påvirke muskulatur og gi stabilitet, uten å påvirke bevegelsesutslag. Jeg skal ikke gå dypere inn i den diskusjonen, annet enn å beskrive min opplevelse av tapen (lengre ned her).

 

Selve økta ble en opptur!
Terskeløkter kjører jeg på mølla, for da er det lett å ha kontroll på tempo og stigning. Denne økta skulle gjøres med 4% stigning, noe jeg er vant med fra min selvkomponerte 6x6min fra før.
Etter 10 minutter oppvarming, med tre korte og kjappe drag på slutten var jeg igang. Jeg brukte første draget på å finne riktig tempo, og bestemte meg for at 12.1km/h (4.57min/km) var passende. Etter endt drag var det 60sek pause i 4km/h.
De fire første dragene gikk greit, men så måtte jeg begynne å jobbe med motivasjon og teknikk. Og på det 8.draget vurderte jeg sterkt å kaste inn håndkle, og tenkte at jeg kunne fake at jeg hadde mistet tellinga på dragene.
Foran meg på TV-skjermen rullet et sammendrag av Tour of Qatar med blant annet etappeseier til Alexander Kristoff. Og jeg måtte kjefte på meg selv; hvis de syklistene kan sykle i timesvis i 40+ varmegrader, så må da jeg kunne løpe noen få minutter på mølla med vifte i fleisen! SKJERP DEG SOL!
Alle ti dragene ble gjennomført, jeg var oppe i 192 i puls på det meste (puh!), kroppen var som en potetsekk etterpå, men jeg var veldig fornøyd med å «komme i mål» på denne.


10 x 3min i terskelfart.

Når det gjelder kinesiotapen så synes jeg at smertene i ankelen ble litt annerledes enn tidligere. I stedet for å ha intense smerter akkurat nedenfor ankelkulen, så føltes smertene moderate, fordelt utover et større område og mye mer «behagelige» (i den grad man kan si at smerter er behagelige). Jeg kjente smertene hele tiden, men jeg var aldri inne på tanken at det var så vondt at jeg vurderte å avslutte økta. Så jeg opplevde at kinesiotape hadde en positiv effekt!

Nu kör vi!

Da har jeg kommet igang igjen med så og si vanlig trening. Jeg kjenner at jeg har hatt noe opphold i systematisk trening, så jeg må nok jobbe inn igjen et lite heng der.
Kroppen fungerer greit; jeg kjenner litt smerter i ankelen, men ikke så ille at jeg ikke får trent. Jeg iser ned med isgel og holder foten høyt etter de verste treningsøktene.
Ellers har jeg også vært igjennom nesten to uker med kink i nakken! Ikke alle takler sofa og OL på nettene like godt, haha!

Forrige uke gikk jeg til innkjøp av nye løpesko. Et par snasne Altra One 2.5. Og duverden så deilige de er! Jeg har prøvd de et par ganger på mølla nå, og de er jo som skapt for meg! Sitter veldig godt på foten, tåboksen er perfekt til min brede forfot og de er litt mer dempet enn det forrige paret  jeg kjøpte (Topo ST-2). Og jeg har nesten avgjort at dette blir mine følgesvenner rundtomkring i Rotterdams gater i april.


Altra One 2.5 er mine nye bestevenner.

I går skulle jeg ha en intervalløkt, 6x6min igjen. Jeg pleier å løpe med 4% stigning, og 2min pause. Så jeg gikk ut veldig (for!) offensivt i går, med 12.0km/h. Planen var å holde samme tempo på alle seks dragene.
Memo to self: Ikke spis biffsnadder en time før intervalldrag. Etter fire drag måtte jeg bare kaste inn håndkle og levere tilbake middagen… Jeg var oppe i 196 i puls og tok meg nok vann over hodet med det åpningstempoet.

Fra neste uke skal jeg ta med økter fra Kondis sitt treningsprogram, og gleder meg til å kunne følge opprinnelig plan igjen!

Følg meg gjerne på STRAVA:
Strava

Ikke til å bli helt klok på

Siden jeg var på røntgen har jeg hatt ei økt i basseng med et forsøk på å svømme litt hurtig. Men jeg svømmer som ei kråke, kaver meg fremover med så lite grasiøs stil at selv svømmende hunder ser ut som ballerinaer i forhold. Det er en våt grunn til at jeg ikke deltar i triatlon…

Etter åtte lange dager, sikkert de lengste dagene som noen sinne har eksistert, kom endelig svaret på røntgenbildene i går. Det er ingen tegn til tretthetsbrudd! Oi! Hurra! Eller…?

Tiden fremover kommer jeg til å trene lett, løping for det meste, men kanskje prøve å variere med flere kaveøkter i vann og definitivt variere underlag (ute og mølle) og sko. Så da må jeg nok «dessverre» gå til innkjøp av et par nye løpesko. Alltid like orgasmisk!

På mandag starter Kondis-treningsprogrammet, men jeg blir nok nødt til å moderere litt. Heldigvis er det lagt opp til en formtopp i september, så det er relativt rolige og milde økter nå.
Jeg har meldt meg på WinterRun Trondheim 8 februar, 10K. Jeg hadde egentlig slått det fra meg, men om jeg får til et par løpeøkter for den tid, så stiller jeg – just for fun.

Alt i alt er jeg egentlig ved godt mot nå. Jeg skal en tur på 3T i morgen med Eva, og får gjøre opp status da. Følg med, følg med!