Kondis maratonprogram uke 3 og kinesiotape

Da har jeg endelig hoppet inn i treningsprogrammet fra Kondis, som har lagt opp til en sluttid på maraton på sub 4.00!
Jeg går rett inn i en «hard uke» i programmet, og den ser slik ut:


Kondis maratonprogram sub 4.00 – Uke 3

Jeg kan ikke følge det helt slavisk på ukedagene. Men planen er at etter endt uke skal jeg ha vært innom de forskjellige øktene i riktig rekkefølge.

Så jeg startet en dag «for tidlig», med 10x3min i terskelfart i går.
Før økta var jeg innom min gode (barsel)venninne og nabo Marthe, og fikk tapet min trøblete ankel med kinesiotape. Enkelte mener denne kun gir Placebo-effekt, mens andre mener at den har en rehabiliterende effekt, ved å påvirke muskulatur og gi stabilitet, uten å påvirke bevegelsesutslag. Jeg skal ikke gå dypere inn i den diskusjonen, annet enn å beskrive min opplevelse av tapen (lengre ned her).

 

Selve økta ble en opptur!
Terskeløkter kjører jeg på mølla, for da er det lett å ha kontroll på tempo og stigning. Denne økta skulle gjøres med 4% stigning, noe jeg er vant med fra min selvkomponerte 6x6min fra før.
Etter 10 minutter oppvarming, med tre korte og kjappe drag på slutten var jeg igang. Jeg brukte første draget på å finne riktig tempo, og bestemte meg for at 12.1km/h (4.57min/km) var passende. Etter endt drag var det 60sek pause i 4km/h.
De fire første dragene gikk greit, men så måtte jeg begynne å jobbe med motivasjon og teknikk. Og på det 8.draget vurderte jeg sterkt å kaste inn håndkle, og tenkte at jeg kunne fake at jeg hadde mistet tellinga på dragene.
Foran meg på TV-skjermen rullet et sammendrag av Tour of Qatar med blant annet etappeseier til Alexander Kristoff. Og jeg måtte kjefte på meg selv; hvis de syklistene kan sykle i timesvis i 40+ varmegrader, så må da jeg kunne løpe noen få minutter på mølla med vifte i fleisen! SKJERP DEG SOL!
Alle ti dragene ble gjennomført, jeg var oppe i 192 i puls på det meste (puh!), kroppen var som en potetsekk etterpå, men jeg var veldig fornøyd med å «komme i mål» på denne.


10 x 3min i terskelfart.

Når det gjelder kinesiotapen så synes jeg at smertene i ankelen ble litt annerledes enn tidligere. I stedet for å ha intense smerter akkurat nedenfor ankelkulen, så føltes smertene moderate, fordelt utover et større område og mye mer «behagelige» (i den grad man kan si at smerter er behagelige). Jeg kjente smertene hele tiden, men jeg var aldri inne på tanken at det var så vondt at jeg vurderte å avslutte økta. Så jeg opplevde at kinesiotape hadde en positiv effekt!

Nu kör vi!

Da har jeg kommet igang igjen med så og si vanlig trening. Jeg kjenner at jeg har hatt noe opphold i systematisk trening, så jeg må nok jobbe inn igjen et lite heng der.
Kroppen fungerer greit; jeg kjenner litt smerter i ankelen, men ikke så ille at jeg ikke får trent. Jeg iser ned med isgel og holder foten høyt etter de verste treningsøktene.
Ellers har jeg også vært igjennom nesten to uker med kink i nakken! Ikke alle takler sofa og OL på nettene like godt, haha!

Forrige uke gikk jeg til innkjøp av nye løpesko. Et par snasne Altra One 2.5. Og duverden så deilige de er! Jeg har prøvd de et par ganger på mølla nå, og de er jo som skapt for meg! Sitter veldig godt på foten, tåboksen er perfekt til min brede forfot og de er litt mer dempet enn det forrige paret  jeg kjøpte (Topo ST-2). Og jeg har nesten avgjort at dette blir mine følgesvenner rundtomkring i Rotterdams gater i april.


Altra One 2.5 er mine nye bestevenner.

I går skulle jeg ha en intervalløkt, 6x6min igjen. Jeg pleier å løpe med 4% stigning, og 2min pause. Så jeg gikk ut veldig (for!) offensivt i går, med 12.0km/h. Planen var å holde samme tempo på alle seks dragene.
Memo to self: Ikke spis biffsnadder en time før intervalldrag. Etter fire drag måtte jeg bare kaste inn håndkle og levere tilbake middagen… Jeg var oppe i 196 i puls og tok meg nok vann over hodet med det åpningstempoet.

Fra neste uke skal jeg ta med økter fra Kondis sitt treningsprogram, og gleder meg til å kunne følge opprinnelig plan igjen!

Følg meg gjerne på STRAVA:
Strava

Ikke til å bli helt klok på

Siden jeg var på røntgen har jeg hatt ei økt i basseng med et forsøk på å svømme litt hurtig. Men jeg svømmer som ei kråke, kaver meg fremover med så lite grasiøs stil at selv svømmende hunder ser ut som ballerinaer i forhold. Det er en våt grunn til at jeg ikke deltar i triatlon…

Etter åtte lange dager, sikkert de lengste dagene som noen sinne har eksistert, kom endelig svaret på røntgenbildene i går. Det er ingen tegn til tretthetsbrudd! Oi! Hurra! Eller…?

Tiden fremover kommer jeg til å trene lett, løping for det meste, men kanskje prøve å variere med flere kaveøkter i vann og definitivt variere underlag (ute og mølle) og sko. Så da må jeg nok «dessverre» gå til innkjøp av et par nye løpesko. Alltid like orgasmisk!

På mandag starter Kondis-treningsprogrammet, men jeg blir nok nødt til å moderere litt. Heldigvis er det lagt opp til en formtopp i september, så det er relativt rolige og milde økter nå.
Jeg har meldt meg på WinterRun Trondheim 8 februar, 10K. Jeg hadde egentlig slått det fra meg, men om jeg får til et par løpeøkter for den tid, så stiller jeg – just for fun.

Alt i alt er jeg egentlig ved godt mot nå. Jeg skal en tur på 3T i morgen med Eva, og får gjøre opp status da. Følg med, følg med!

Det uungåelige…

Overskriften i forrige innlegg var «En frisk start». Dessverre blir oppfølgeren «En skadet fortsettelse». Det var vel egentlig for godt til å være sant, at man skulle klare å holde seg frisk og skadefri i flere måneder.

Tirsdag 23.januar var planen å ta en langtur på mølla, minst 30 km eller 3 timer (det som inntraff først). Og for å ikke banke løs på mølla i samme tralten over veldig lang tid, økte jeg tempoet med 2km/h hver femte kilometer, før jeg skrudde ned igjen på «marsjfart».
Rundt 15-16km kjente jeg «noe» i høyre ankel, på utsiden. Det var en slags smerte som kjentes ut som om jeg hadde tråkket over. Men det visste jeg jo at jeg ikke hadde.
Smerten ble verre og verre, og etter den femte 5K-bolken og litt nedjogg måtte jeg gi meg (27km). Jeg prøvde å tøye, men kjente at smertene var så ille at jeg ikke klarte å tøye leggmusklene. Jeg tok av skoen, og fikk se en ekstra kul under ankelkulen på utsiden, og foten var blå. Hva i all verden hadde skjedd?

Jeg kom meg til legen allerede neste dag, og han rynket bekymret på panna mens han klemte og dro i foten. «Dette ligner veldig på et tretthetsbrudd». PANG! Der så jeg maratontoget kjøre i full fart fremover, mens jeg sto igjen på perrongen. Jeg så uker i nær fremtid, med alternativ og høyst frustrerende trening.
Dette hadde jeg IKKE tid til! Det var litt over to måneder til Rotterdam Marathon, og jeg som hadde en våt drøm om å løpe under 4 timer! Fortvilelse. Forbannelse. Forferdelig.

Jeg hev meg på telefonen rett etter legebesøket, for å komme meg til røntgen så tidlig som mulig, og fikk komme allerede neste dag. Dessverre får man ikke svar på en gang, og jeg må vente en ukes tid for å få svar. Men ut fra det jeg kjenner i ankelen, så kan jeg nesten forutsi svaret. Det var smertefullt å gå, strekke ut og bøye ankelleddet, og jeg tenkte umiddelbart HVORFOR MEG?
Jeg syntes jeg hadde vært flink til å både trene variert (korte og lange turer, rolige og hurtigere turer) og trent jevnlig styrke og tøyd ut etter hver eneste treningsøkt.
Etter å ha lest litt rundt tretthetsbrudd på nett så kjønte jeg et jeg hadde ett stort forbedringspotensiale: Variasjon i sko og underlag!

Jeg har forelsket meg i mine Topo ST2 nulldropp-sko rett etter sommeren. Ikke bare ar de fine å se på (for det er viktig ja!), men de var så responsive å løpe med.
Jeg og Topo ST2 ble ikke gode venner før etter 3-4 løpeøkter. De føltes flate og lite dempende i starten. Men så gikk jeg over fra å savne demping til å kjenne at jeg fikk mer igjen for hvert fraspark, når mindre av energien «forsvant» ned i skoen demping. Så det ble en del mil med disse turkise herlighetene. Det vil si ALLE milene ble med disse skoene, bortsett fra turene ute som krevde piggsko.

Jeg som er så glad i tall og sammenligning av økter, tall og konstant tenker «hvis om atte – dersom atte…» synes det er perfekt å løpe på mølla. Da har jeg tallene rett foran meg, jeg kan ha stålkontroll på lengde og tempo og kan kontinuerlig regne i hodet, multiplisere snittfart fra de foregående øktene med så mange kilometer jeg har planlagt å løpe, osv. Derfor ble det (altfor) mange økter på mølle, før ankelen skrek «jeg vil ha variasjon!!!».

Etterpåklokskap er noe dritt…! Tålmodighet også.

2018 – en frisk start

Etter å ha fullført en runstreak i desember, som ga en fantastisk følelse av både mestring, treningsglede og sportslig fremskritt, så kom 2018 gitt…

At en runstreak faktisk skulle være vanskelig å avslutte hadde jeg ikke trodd. Men jeg måtte jobbe hardt for å holde meg i ro 1.januar. Alt i meg hadde ekstremt lyst til å ha på løpeskoa og ta en løpetur, men jeg vet at jeg hadde kommet til å slite ut meg selv (og de rundt meg) om jeg skulle holdt på med runstreak i det uendelig. Så da var det bare å bryte mønsteret, rått og brutalt.

I ukene som fulgte kunne jeg høste frukter av desember-løpingen. Jeg kjente at jeg var i god form, beina var lette og treningsmotivasjonen var på topp. Jeg kunne ikke tro at jeg hadde klart å holde meg skadefri, frisk og fortsatt like motivert for å ta på meg løpeskoa opptil flere ganger i uka. Jeg sammenlignet økter fra i fjor på samme tid, og kunne konstatere at formen var atskillig bedre. Jeg løp både fortere, lengre og oftere. Herlig følelse!

Ei morsom økt som er verdt å nevne er løpeteknikk-kurs med Vebjørn Rodal i Ranheimshallen 8.januar.
Bodil, Arild og jeg møtte ham her for å kickstarte maratonprosjektet vårt, med teknikktips fra en tidligere OL-vinner (og for min del også kollega).
Bilder og mer utfyllende info fra denne økta kan leses i Kondis,-bladet som kommer ut 7.mars. Stay tuned – stay fit!


Rodal og meg. Rødlett og svett etter å ha blitt pisket rundt, runde på runde, på jakten etter et bedre løpesteg.


Etter løpinga fikk jeg tips til gode løpsspesfikke styrkeøvelser.

Konkurranseåret 2017

Da er tiden kommet for kavalkader og oppsummeringer, så jeg tenkte jeg kunne oppsummere mitt løpeår hva gjelder konkurransedeltakelser.

Som jeg har skrevet tidligere bestemte Eva og jeg oss tidlig i januar for å løpe Stockholm maraton 3.juni. Det må sies å være det store  målet, å debutere på helmaraton.
Dette ble en fantastisk opplevelse, både selve løpet men også rammen rundt. Været var absolutt løpeperfekt, reisefølget og oppholdet var knallbra og sist men ikke minst var medaljen tung og absolutt skrytemateriale! Sluttiden ble 4:04.29, som var bedre enn forventet.


Ett eller annet sted i Stockholms gater, tipper siste halvdel av maraton.

2.september løp jeg halvmaraton i Trondheim maraton, i kontrollert temppo. Jeg tok dette som en oppkjøring til det som skulle skje to uker senere, og koste meg i den nye traseen. Det er helt klart ingen perse-løype, men det var heller ikke det som var målet mitt denne gangen.
Trondheim maraton har et stort forbedringspotensiale hva gjelder deltakertrøya og medaljen. Trøya er hvit, og så anonym at man må nesten bruke forstørrelsesglass for å se at det er en deltakertrøye. Den gadd jeg derfor ikke bruke penger på. Og til sammenligning var finisher-trøya i Stockholm gratis..!
Trondheimsmedaljen er liten, kjedelig og gammeldags. Samme medaljen brukes hvert år, og det er kun båndet som forandres fra år til år. Anyway, kjedelig medalje eller ikke; sluttida ble 1.55.03 på en dag hvor jeg bare kosa meg og ikke løp full speed.


100m før mål i Trondheim maraton, spurt ned Munkegata!

16.september var det Oslo maraton, hvor jeg hadde en hemmelig plan om å klare sub 4.00. Men pga. kneproblemer og kranglete mage gikk den planen i vasken, og det å unngå DNF ble største fokus. 4.07.07 i mål var egentlig ikke så ille med tanke på at jeg satt minst 5 minutter på do og sto lenge ved Kristian og vurderte om jeg skulle bryte eller ikke, pga. kneet.
Uansett varmet det ekstra mye at både trøya og medaljen var så kul at det likevel gikk an å skryte av deltakelsen.

For ja, medaljen ER viktig! Det er selve symbolet på hvilken bragd du har utført, alle metrene du har tilbakelagt både på konkurransedagen og også i tiden før. Det er en herlig følelse når du har passert målstreken, gått noen ustø skritt på slitne bein, bøye nakken å få tredd en medalje over hodet. Og å kjenne at det er en tung og gjev medalje du har hengende rundt halsen, ta den i nærmere betraktning og se hvor flott den er, da tenker man at det virkelig var verdt alt slitet!


Medaljene fra henholdsvis Stockholm, Oslo og Trondheim Maraton

I tillegg til disse tre maratonene krydret jeg året med forskjellige mindre løp:
Februar: Magni maraton
April: Fjellseterløpet
Mai: Tordenskioldløpet og Holmenkollstafetten (to etapper for to forskjellige lag)
Oktober: Rosa Sløyfe-løpet


Rosa Sløyfe-løpet med min gode kollega Zdravka.

Av annen «organisert løping» var jeg med på Early Birds første fredag i november og desember, og en hyggelig kveldstur i regi av Løplabbet i oktober.
Og nå på tampen av året har jeg organisert min egen runstreak, fra 1-24.desember.

Jeg har løpt mer i år enn jeg har gjort tidligere.
Jeg har løpt mer variert enn jeg har gjort tidligere.
jeg har løpt mer systematisk enn tidligere.
Jeg har løpt maraton for første gang!
Jeg har løpt på meg skade for første gang i år…

Men:
Jeg har kost meg MYE MER med løping i år enn noen gang tidligere!

Veldig mange av mine løpeopplevelser i 2017 har jeg delt med gode løpevenner og -venninner. De skal jeg forære et eget innlegg senere. Dere vet selv hvem dere er, og jeg setter fantastisk stor pris på dere alle sammen!

Ei uke med tunge bein

Da var nok ei uke over, og denne uka har jeg som overskrifta sier hatt tunge bein. Jeg har også følt meg sliten i kroppen og har kjent på at det er litt slitsomt med runstreak i julestria… Men jeg har ikke bukket under, og har fullført hver dag, med varierende innstilling.

Slik ble uka:
Mandag: 4,2km som transport til og fra butikken
Tirsdag: 6x6min intervalløkt på mølla (min favorittintervalløkt!)
Onsdag: 10,2km løping på måfå i lokalområdet, rolig
Torsdag: Coopertest! (12min løpstest), 3,15km
Fredag: 5km, variert tempo
Lørdag: 15km ganske hurtig
Søndag: 20min på mølla, 4,2km


Disse beina har nettopp fullført 6x6min intervalløkt på mølla.

Det ble cirka 55 km denne uka, ingen langtur. Men jeg hadde rett og slett ikke bein til det.
Det skal også sies at jeg var på middag og byen med gode kollegaer på fredag, så derfor litt kort økt fredag (tidsnød), og ingen langøkt som planlagt lørdag (eller søndag).

Været her i Trøndelag innbyr ikke alltid til trening, og denne uka har det vært kaldt. Det er egentlig greit det, men nå kom mildværet og sørpa. Det er IKKE gøy å løpe i.
MEN, i mars kan det være så mye sørpe og drittvær at man ikke ser ut stuevinduet, for da skal jeg til Portugal på løpeuke med Kondis! Herregud jeg gleder meg! Når jeg nå ser ut vinduet, på slaps og regn, så lukker jeg øynene og drømmer meg fremover i tid, til Kristian og jeg kan stå opp med solgløtt igjennom gardinene, og hive på oss klærne for å rekke morgenjogg før frokost, nyte hotellfrokost hver dag, delta på styrkeøkter, fjelløkt, intervalløkter og mye mye mer..! Det er det nærmeste man kommer å føle seg som toppidrettsutøver!
Vi deltok på samme turen for to år siden, og stiftet mange hyggelige bekjentskaper der. Det blir gøy å dra på tur med samme gjengen igjen, og ikke minst virkelig booste formen før Rotterdam Marathon 8.april!

Forrige gang vi var der vant jeg Instagram-konkurransen (alle som postet bilder med #springtimemontegordo den uken deltok i konkurransen), med et hoppebilde fra stranden. Sjekk ut bildet på Instagram.

Runstreak’n ruller videre!

Da var mandagen her og en treningsuke forbi. Runstreak’n går veldig bra, og jeg koser meg med den! Siden jeg nå vet at jeg «må» trene hver dag, så blir jeg også mye flinkere til å planlegge når, hvor og hvordan. Jeg blir også flinkere til å se lengre fremover, og planlegge øktene i forhold til hverandre.

Forrige uke så slik ut:
Mandag: 3km hurtig i Ranheimshallen
Tirsdag: 10km på mølla, med håndball på TV
Onsdag: 8,6km ned Bjørndalen med Eva for å hente bil, rolig pratetempo
Torsdag: 5,2km fartslek på mølla (oppvarming til styrkeøkt) med Eva
Fredag: 13km (2x30min stigningsdrag) på mølla, litt slitne bein
Lørdag: 7km knasetur med piggskoa
Søndag: 23 km rolig på mølla

Ferdig med fartslek (oppvarming) på mølle og real styrkeøkt på 3T!

Gjennomgangstråden denne uka har vært at jeg er forundra over hvor gode beina føles. Jeg hadde litt tunge bein på fredag, og tok derfor to lange seige drag istedenfor noen fartsfest. Men lørdag følte jeg meg like fin igjen, mens jeg var ute på lørdagsvift med piggsko.

Med piggsko og hodelykt en lørdagskveld.

Søndag ble det langtur på mølla hjemme. Siden Kristian hadde løpt 23,01km tidligere på dagen, så kunne ikke jeg være noe dårligere… Konkurransemennesket i meg slo til med 23,04km – hehe! Jeg følte uansett jeg kunne løpt lengre, og lengre enn langt. Så det var en veldig positiv økt!

Mølle i kjelleren med TV foran er veldig kjekt!

Følg meg på Strava, for å se detaljer fra øktene – og fortsettelsen av JuleRunStreak!

Prosjekt sub 4.00 i Kondis-regi

I helgen fikk jeg besøk av Marianne Røhme fra Kondis, samt de to andre deltakerne, Arild og Bodil i «Prosjekt Maraton», som starter opp over nyttår. Hun intervjuet oss for en presentasjon og tok bilder. Følg med, følg med!

De andre deltakerne:

Arild (i blått) er en kollega av meg fra Telenor, som jeg fikk lirket med på prosjektet, til å være deltakeren som skal bryne seg på sub 3.00. Han sikter seg inn på Berlin Marathon. Dette synes jeg er utrolig tøft, spesielt med tanke på at han ikke har løpt helmaraton før. Jeg heier på deg, Arild!

Bodil (i grønt) har jeg møtt igjennom mitt styreverv i Kondis. Hun har vært lenge i «Kondis-menigheten» og sitter nå som nestleder. Hun bor bare et par steinkast unna meg, så jeg håper vi får til noen turer sammen. Hun skal i likhet med Arild debutere i maraton igjennom dette prosjektet, så det blir spennende å se hvordan dette går. Målet hennes er sub 5.00. Jeg har virkelig trua på deg, og skal hjelpe deg med det jeg kan bidra med!

Les mer, og følg med videre i Kondis: https://www.kondis.no/tre-loepere-med-ulike-maratonmaal.6063940-127694.html

Se forøvrig HER om du ønsker å melde deg inn og benytte deg av min ambassadørkode som gir deg 100kr i rabatt.